Bloggeriet

Det er vanskelig å finne ord for det som har skjedd. Samtidig er det lett å hente fram store fraser om angrep på demokratiet. Men ingen ord føles riktige for de grusomme angrepene mot ungdom samlet til politisk verksted og mot regjeringsbygningene.

Fredagen var skremmende og uvirkelig. Lørdagens tall på antall døde føles som en vond drøm. I dag kjenner alle noen som kjenner noen. Norge er et lite land. De første historiene fra Utøya er ufattelige. Det er umulig å forstå det som skjedde der. Derfor har jeg lett etter ord til denne bloggposten.

Å beskrive tragedien er nesten umulig. Alles tanker går til AUF i dag. Til alle mammaene og pappaene, søstrene og brødrene som mistet en av sine. Til alle som er skadet. Til alle som opplevde fredagen på Utøya.

Jeg har selv vært på Utøya et par ganger som journalist. Engasjert ungdom samlet til politisk verksted, sosialt samvær og moro. Politiske debatter og foredrag blandet med ungdommelig glede og småflørting. Det føltes trygt der.

Regjeringskvartalet i Oslo har vært en fredelig plett. Inntil nylig ble resepsjonen i høyblokka med Statsministerens kontor brukt som snarvei når folk skulle fra Akersgata og til Grubbegata. Dørene var åpne. Ingen vakter stoppet oss. Noen ganger kunne man møte statsministeren eller en av de andre statsrådene på vei inn eller ut. Det har vært en nærhet til Norges toppledelse som jeg tror få andre land har.

Angrepene synes å være rettet mot det politiske Norge. Regjeringsbygningene som representerer den utøvende makten her i landet. Og ungdomspolitikerne som var samlet til politisk debatt.

Angrepene må likevel aldri skremme oss fra gleden og engasjementet ved politisk arbeid. De politiske ungdomspartiene er en viktig arena for demokrati. Vi må fortsette å oppfordre ungdommene våre til å engasjere seg.

“Ingen skal få bombe oss til taushet. Ingen skal skyte oss til taushet – dette sier Jens og jeg er veldig enig med han”, skriver AUF-er Khamshajiny Gunaratnam i sin blogg. Hennes historie om det som skjedde på Utøya er rystende. Det er tøft av henne å dele den med oss andre.

Jeg vet ikke hva som er riktig å gjøre, men vil gjerne åpne Bloggeriet for historiene. Både de som er direkte berørt og alle vi andre har behov for å si noe om det som har skjedd. Og behov for å vise at angrep aldri skal kneble demokratisk debatt. Registrer din bloggpost på Bloggeriet hvis du vil.

Elisabeth